Troppstur til Larsbu, Finse 16. - 18. mars 2007

På toget på vei til Finse

Fremme i hytten

Ut på tur lørdag formiddag

Vi spiste nistematen vår på Finsehytten...

...før vi gikk ut igjen

Tilbake til Larsbu gikk de fleste speiderne inn, mens roverne ble igjen ute og laget snømann og snøhule

Det ble en del kortspill i løpet av turen - særlig Uno var populært

Vi samlet oss rundt spisebordet til middag bestående av ris, gulrøtter og kjøttkaker

Patruljene bytter på å ha kjøkkentjeneste

Sjokoladepudding til dessert/kvelds

Om kvelden var det mer kortspill, samling med informasjon og kjeks, og andre leker

Søndag pakket vi, før vi gikk ut på tur som til slutt endte på stasjonen

Mens vi ventet på toget, spiste vi lunsj på Rallarmuseet - sjekk utsikten

På turen på vei hjem benyttet noen sjansen til å sove litt

Noen pratet

Noen tenkte

Noen spilte

Og noen prøvde å presse flest mulig ned i fire seter

Hilde og Idas adjektivhistorie: En trekantet speidertur til grønne Finse

Det var en gang 23 speidere fra ovale Bønes skulle på en flekkete helgetur til en snill hytte på Finse. De møtte opp på den oransje togstasjonen for å bli losjert inn på det hyperaktive toget, der de fant de nedsnødde plassene sine. Så begynte den suspekte togturen mot det tyske målet. Under den boblete turen satt de kilne guttene for det meste og pratet, mens de kverulerende jentene plaget livet av resten av den gjørmete vognen med de inhabile klappelekene sine. Da toget endelig ankom Finses snopete stasjon var det tid for å finne fram de desperate skiene. Den skumle bagasjen og de fire yngste speiderne ble fraktet på en voksen snøscoter, mens speiderne tok beina fatt de 3,5 km til den sultne hytten. Det var en innbydende ferd, snøen føk og den stripete vinden blåste i ryggen til de grufulle vandrerne. Da de hadde gått et stykke stod de plutselig inni et klissete og hvitt snøøde. De gikk enda litt til på den snufsete ferden og kom tilslutt frem til hytten der utrolige Erik tok i mot dem. Da alle de hylende speiderne hadde funnet hver sin seng var det på tide med sykelige skiver til kveldsmat. Da alle var god og mette fikk de pakke litt ut av sekkene før det var klart for litt snobbete informasjon og hufsende kjeks, før det var tid for å finne sengen og få litt sprek søvn.

Da de nydelige speiderne våknet dagen etter var de både hårete og purpure og startet dagen med en desperat frokost. Så var det på tide med en oppblåst tur i det perfeksjonistiske været. Det blåste liten kuling, og den fenomenale Tor-Atle ledet an i sporet. Da de hadde gått et stykke gikk de inn på den hoderystende Finsehytten, der de spiste den snøete lunsjen sin. Deretter tok de fatt på tilbaketuren til hytten. Da de var kommet vel tilbake gikk de fleste modne speiderne inn, mens det kultiverte roverlaget, som består av utmattende Morten, illeluktende Matias, bordete Hilde og hoppende Ida, ble igjen ute og laget en ekstatisk snøhule. Skrukkete Torill syns det var mye vind på skituren, og at det var litt kaldt i fjeset. Vindfulle Torkild var helt enig, mens opplyste Elin Marie og høye Steffen mente turen var gøy. Inne ble det spising av forblåst snop som visstnok var ødelagt godt. Fryktelige Bård og sotete Matias klaget over at hytten var lav under taket, mens koselige Helene og klønete Maren mente døren til jentenes rom var stygg. Grusomme Gunnar skjønte ikke helt hva de klaget over: ”Syns hytten er fin jeg.” De hotte kortspillene tok helt av inni den ambisiøse stuen før det var klart for en ihjelfrossen middag. ”Et velsmakende måltid,” i følge den fascinerende Lars Øyvind, mens kalde Kristin syns risen var litt tørr. Spiselige Lars Eric syns den var helt ”ok”, og utålmodige Morten lurte fælt på hvorfor desserten ikke kom før på kvelden, som et eget måltid. For ut på kvelden ble det en kyssbar fellessamling, med primitiv sjokoladepugging og enda flere maktsyke kjeks. Alle hadde det solid kjekt sammen, og plutselig var det tid for å finne den kokvarme veien til sengen.

Flygende og forlokkende våknet speiderne opp til en ny myk dag. Frokosten ble spist på en forfrossen måte, før det var tid for å pakke alt pøet ned i de flettede sekkene. Så var det på med de fremmede skiene, og ut på tur. Turen bar rett opp noen blå bakker før speiderne fikk noen usjenerte bakker å renne ned. Da de kom til Finse stasjon fikk de lov å dra inn i det sultne Rallarmuseet der de spiste den nokså hårreisende lunsjen sin. De fikk også se seg litt rundt i det spreke museet og høre historien til den overraskende Bergensbanen. Pene Øyvind, snille Alexander, kjekke Mathias og fisefine Karoline syntes alle dagen hadde vært veldig gøy så langt, mens slitsomme Sigrid syns det hadde vært hardt å gå tur. Smakløse Tor-Atle mente selvsagt at turen var altfor kort. Da alle var hvite av informasjon og mat gikk de bort til stasjonen der de fant de kommende sekkene. Så var det bare å vente på at det vegetabilske toget skulle komme. Da toget endelig gled inn på den forferdelige stasjonen, akte de 23 speiderne om bord og så bar det av sted til smiskete Bergen. På toget ble det enda mer spilling av englete Ludo og alt snop ble spist opp av de elastiske speiderne. De tok også ny, lur rekord på å ha flest personer oppi et sett med fire seter, de klarte 14 snarsindige stykker. Til slutt ankom de svenske Bergen. Både strøkne Hilde, enestående Erik og gledelige Ida mente det hadde vært en kjempegøy tur, med veldig sjarmerende speidere som oppførte seg opphetende, og gjorde det beste ut av den ekle værsituasjonen.

Og snipp snapp smashing snute, så var denne fryktelige speiderturen ute!

[Alle adjektiv er plassert tilfeldig inn i historien. De adjektivene som står foran et navn, fant speideren selv på da han/hun ble spurt om et adjektiv.]